Støtt NVF med
din grasrotandel!
Grasrotandelen

Oksval Vel Veilag tar tak i egne veier:

Tekst: Grethe Marie Belboe
Foto: Ola Viig Østensen og Grethe Marie Belboe

Oksval vel består av til sammen ca 6 km med veier, og de fleste er grusveier som har ”blitt til mens man gikk”. Grunnarbeidet var elendig, for veiene har gradvis gått fra å være kjerreveier ”inn til hytta” til å bli tilkomstvei til helårs boligfelt. Velets veilag har nå tatt tak i problemet, og deler her sine erfaringer med oss.

I 2008 startet Oksval med å sortere, kartlegge og klassifisere veiene som hørte inn under velet, og konklusjonen var at det sto meget dårlig til med det lokale privat veinettet. Det var faktisk i ferd med å kollapse! Her måtte noe gjøres og dette måtte gjøres NÅ! Og siden det stort sett dreide seg om private veier, var det beboerne selv som var nødt å ta tak i saken. Oksval vel veilag ble stiftet og ble lagt under Oksval vel. Det var ønskelig å samle alle i et veilag, slik at alle grunneierne ble pliktig til å bidra og at alle kunne dra lasset sammen. Siden dette var et initiativ fra velet, var det hensiktsmessig at veilaget ble lagt inn under velets paraply, men som en egen undergruppe med atskilt økonomi. Runar Hafsteen var heldig som fikk med seg fire andre ildsjeler. Den 9. desember 2009 ble veilaget stiftet med et interimsstyre og de satte i gang den tunge jobben med å samle beboerne om en felles plan som alle kunne enes om.

Kveldsrunder i nabolaget
Hafsteen forteller at dette var en tung og tøff jobb og har brukt masse tid på dette.
Det var mange og lange diskusjoner om hvordan dette skulle gjøres, hvordan veiene skulle utbedres og hvordan dette skulle finansieres. Her skulle alle hensyn tas og uenigheten var stor, for i velet bodde alt fra pensjonerte hytteeiere til helårsboende småbarnsfamilier. Hafsteen har tilbrakt mang en lang kveld på vandring rundt i nabolaget og ringt på dørene til folk for å få en forståelse for at dette skulle være et felles løft som skulle komme alle til gode.
Men etter vel 2 år med kartlegging og planlegging, og med god hjelp fra Arne Johansen i kommunen, som har brukt av fritiden sin til å bidra med sin vei-ekspertise, så ble arbeidet med den første veien satt i gang i sommer. Nå er den 250 meter lange Nedre Movei ferdig og arbeidet har kostet ca 300.000 kr. Beboerne langs veien er svært fornøyde med resultatet. I tillegg er det utført nød-reparasjoner på det øvrige veinettet for nesten 100.000 kr. Det ble kjørt på 120 m3 med masser i sommer og nye 16 m3 på dugnaden som styret og rodemennene arrangerte i oktober. I løpet av 3 timer denne kvelden sørget 15 mann og to traktorer for å tette alle hullene før vinteren.

Oksval oksval
TV: Styreleder i Oksval vel veilag; Runar Hafsteen viser hvor smal deler av Nedre Movei var før utbedringen.
TH: Humpete veier med knauser og hull er daglig kost på Nesodden.

Asfaltgranulat
Her har hele veien blitt utvidet til minimum 3 meter, noe som nå er kravet fra myndighetene. Veien må være så bred for at utrykningskjøretøy skal komme seg greit frem.
Knauser som har stukket ut i veien har blitt pigget vekk, det er laget skikkelige grøfter, og rør til drenering er lagt ned under alle innkjørsler. Sandfangerkummer er lagt ned med jevne mellomrom. Vegetasjon langs veien er fjernet. Underlaget er blitt skikkelig opparbeidet, jord er fjernet og grovpukk og stein lagt på. På toppen ble det lagt asfaltgranulat. Dette granulatet er genialt og bidrar til at vi får mer støtte fra beboerne til prosjektet. - Noe av den største motstanden fikk vi nemlig fra de som ønsket å beholde grusveiene, fordi de ønsket å bevare områdets egenart, sier Hafsteen. Veilaget har derfor vedtektsfestet at de ikke skal fremme asfaltering. Asfaltgranulatet ser ut som grus, men blir stabilt som asfalt når det blir pakket sammen og herdet, og den holder massene på plass samtidig som det drenerer overflatevannet igjennom. Det gjør jo også at det ikke danner seg et islag på veien om vinteren. I tillegg er det tilnærmet støvfritt selv på de varmeste sommerdager.
Granulatet må IKKE forveksles med oljegrus, og det er viktig at granulatet er kjørt gjennom et asfaltverk for ekstra knusing. Prisen for granulatet er omtrent det samme som subbus.
Veien er utbedret, men har fortsatt ”grusvei-imagen” i behold, noe som også bidrar til å holde farten nede.

Fem- til tiårsplan
Ved hjelp av et felles løft hvor alle bidrar har veilaget planer om å ta for seg minst en vei pr. år, og at alle veiene i veilaget skal være ferdig utbedret i løpet av en fem- til tiårs periode. Tidligere hadde noen grunneiere kun en veipliktandel på 300 kr pr året og det var ikke mye man fikk til med disse pengene. De dekket knapt strøkasser og noen nød-reparasjoner, sier Hafseen. De har derfor vært nødt til å heve kontingenten til 1350 kr pr beboer pr år. I tillegg får nå alle nye husbyggere krav om at de må bidra med 20.000 for å ”kjøpe” seg inn i et eksisterende veinett, og at de plikter og rette opp eventuelle skader de påfører veien med anleggsmakiner etc. Med disse pengene har Hafseen tro på at veilaget klarer å utføre planen. Veilaget administreres nemlig vederlagsfritt, så alle pengene går til veiutbedring. Han sier også at de ønsker å holde inn-betalingen så lav og stabil som mulig og mener at så lenge de ikke møter på problemer underveis, skal beløpet holdes på det nivået det er nå. Veilaget har nå saumfart de fleste veiene og ser det som lite sannsynlig at det skal dukke opp store overraskelser underveis.

oksval

En typisk privat vei på Nesodden…? Er dette kanskje neste vei på listen?

Grusveiens største fiende?
Hafsteen tipser om at trær som har store grener som henger ut over veien, er grusveiens kanskje største fiende. Vann som konstant drypper fra grenen og ned på veien, graver eller vasker ut hull i grusveien. Når bilene kjører over disse hullene, blir de utvidet. Han anbefaler derfor å fjerne all vegetasjon som henger over veiene. Mye veivedlikehold er gjort med denne enkle jobben, sier han.
Veilaget har utdelt rodemannsansvar, dvs. at det i hver vei utnevnes en rodemann som holder overoppsynet med veien, melder behov til styret, og innkaller til dugnader hvis det er nødvendig. Allikevel oppfordrer Hafsteen alle beboere til å holde et lite øye med veistykket foran huset sitt, og bl.a. sørge for at dreneringen under innkjørsler holdes åpne, (noe den enkelte beboer faktisk ifølge veiloven er forpliktet til å gjøre). Disse tettes fort igjen, ikke bare av rusk og blader, men også av postvesenets biler som kjører så tett inntil postkassene at de trykker ned dreneringen og den tettes. Dette er faktisk et stort problem som vi kommer til å ta opp med postvesenet. Det oppfordres videre til å være bevisste på grøftene og reparere veien etter seg hvis man spinner med bilen eller påfører veien en skade. Ved neste store regnskyll kan en liten skade på veien fort bli mye større.

oksval

Hver enkelt huseier er ifølge veiloven pliktig til å sørge for drenering under innkjørselen og vedlikehold av denne.

Felles løft
Hafsteen håper nå at beboere i veier som ligger et par år frem i tid i prosessen, ser nødvendigheten av å smøre seg med litt tålmodighet. Han har forståelse for at det kan være vanskelig å akseptere at man må være med å betale for utbedring av veier som ligger i andre deler av velet, men han håper at de fleste ser helheten. Om et par år er det jo de som bor i veiene på den andre siden som er med og betaler for utbedringen på deres side. Dette er et felles løft som kommer alle til gode og han lover at det BLIR deres tur til slutt.

Informasjon:
For å kunne være effektiv på informasjonsflyten ønsker veilaget å bygge opp mail-lister, slik at de raskt kan sende ut informasjon om fremdriften på e-mail De oppfordrer derfor sine medlemmer til å sende en mail med navn, adresse, gårds- og bruksnummer til veilag@oksval.no.

www.oksval.no:
De som ønsker å følge planen nærmere og se flere detaljer kan gå inn på velets webside: www.oksval.no. Her kommer fremdriftsplaner, beskrivelser og oversikter. Veilagets vedtekter finnes også her, for de som ønsker tips om hvordan disse kan se ut.

Denne artikkelen ble skrevet i 2010 og vi har nå i sept. 2011 fått opdatering fra Oksval vel veilag på denne saken:

Etter som vi har fått satt oss inn i historien viser det seg at det er gjort en del dugnader opp gjennom årene, men at det har vært rimelig stille de siste 10 årene eller lenger.
Veilaget arrangerte dugnad 20 juni med et fantastisk oppmøte. Målet for dugnaden var å fjerne vegetasjon som vokser i grøfta eller ut i veibanen. Greiner og trær som vokser utover hindrer ikke bare sikten men presser bilene over på andre siden slik at grøfta og veibanen ødelegges. På dugnaden ble det hugget og bortkjørt enorme mengder trær og vegetasjon. I alle veiene var det masse folk ute, og de som ikke kunne bidra fysisk bakte kaker, stekte vafler, kokte kaffe og serverte de som jobbet. Naboer fikk anledning til å hilse på hverandre og bli bedre kjent, og alle syntes det var en kjempefin kveld.

Asfaltgranulatet er uten tvil det beste materialet. I år har vi jobbet for å finne riktig kvalitet, og det vi nå kjøper er veldig bra. Det pakker seg bedre og ligger i ro tiltross for enorme medbørsmengder. Vi har også testet ut å legge det i bratte bakker med mye vann i hjulsporene med et meget godt resultat. Selv i tynne lag pakker det seg på en måte som bevarer underlaget der det før regnet bort ved mye nedbør. Nå bruker vi det også til å fylle i hullene som nødreparasjon. Dette sparer vi mye penger og ressurser på da det ikke vaskes ut av hullene slik som subbusen gjorde, og vi trenger ikke etterfylle i hullene på samme måte som tidligere.
Etter noen kraftige regnskyll tidligere i sommer så vi at Øvre Movei og nedre del av Edvardsvei måtte få renset og utvidet grøftene, og veibanen lagt med skråfall mot grøfta. I Edvardsvei utvidet vi grøfta på det kritiske punktet ved å pigge vekk 23 meter med fjell, og i Øvre Movei Fjernet vi utrolige 50m3 med masse fra grøftene. Når det kraftige regnskyllet kom 28 og 29 august var disse veiene uberørt av regnet. Hadde vi ikke gjort dette før regnet kom ville disse to veiene vært totalt ufremkommelige. I Bangsvei skled underlaget i en steinfylling i en sving ut siden det opprinnelig ikke var bygd for tunge kjøretøy, og her er veien bygd opp med ny kraftig skulder.
Vårt største prosjekt i år er Kåresvei som er den kanskje dårligst stilte veien i laget og den veistumpen som har mest trafikk. Her er det bygd hus på begge sider uten tilstrekkelig drenering av vannet slik at veibanen blir liggende midt i et basseng. Vi pigger dreneringsgrøft ned til overvannssystemet ved riksveien og veibanen bygges opp på nytt fra grunnen av.

Vennlig hilsen

Runar Hafsteen

Oksval Vel Veilag tar tak i egne veier:

ANNONSER: